Skip to content

Verdens Maktelite og ny politikk i Norge

juli 18, 2010

En liten økonomisk elite i USA har ledelsen over verdens største militærmakt og økonomiske makt.

Denne eliten, som i USA eier over 43 % av alle verdier, styrer USA sentralt, men også de fleste av delstatene. Regionalt er bildet noe mer sammensatt, men de herskendes innflytelse gjør seg gjeldende over alt.

Når man sier USAs politikk, så snakker man i realiteten om den herskende gruppas politikk.
Denne herskende gruppa er selvsagt en del av borgerskapet, en betegnelse som brukes om kapitalistene siden fremveksten av denne klassen under føydalismen.

Klassesamfunnet USA er ikke vesentlig forskjellig fra andre kapitalistiske land, bortsett fra at de superrike der eier så enorme verdier. Landet har et borgerskap, et småborgerskap og en arbeiderklasse. Småborgere er de som driver for seg sjøl, som småbutikker, små bønder, fiskere aleine i egen båt, etc. Arbeiderklassen er alle de som må jobbe for å skaffe seg midler til livets opphold, de må selge sin arbeidskraft. Som i de fleste andre land utgjør arbeiderklassen over 95 % av den yrkesaktive befolkningen.

Den politiske og økonomiske eliten, som her betegnes superborgerskapet, utgjør bare en ca 200 familier eller 4 – 6000 personer.

Fordi USAs utvikling og politikk har hatt og har så stor betydning for mange land og for internasjonale institusjoner er det gjort en del studier av klasse og maktforhold opp gjennom årene. Den siste boka om dette kom ut for korts tid siden og heter Superklassen. Den globale makteliten – hvilken verden skaper de? (2008). Boka er skrevet av David Rothkopf. Han forteller i boka om sine kontakter med makteliten i sitt arbeid for USAs regjering, om sine opplevelser under Davos-møter etc. Rothkopf er nok engstelig for hvordan makteliten vil oppfatte hans skriverier. Han har vært en del av dette miljøet i mange år.
Han skriver bla. : det har vært skrevet mange bøker om den urettferdige riksdomsfordelingen, men få om den urettferdige maktfordelingen. Og: ”det er helt avgjørende at vi forstår denne gruppen for å kunne forstå den globale æra og den fremtid vi overlater våre barn”. Rothkopf forteller om hvordan miljøet er og hvordan de opererer. Nyttig, men ikke helt treffende global analyse. Men han har helt rett i at uten forståelse av verdens maktelite blir det som å handle politisk i ”blinde”.
Og vi bør sjølsagt ikke handle politisk i blinde.

Nesten alt som skrives i presse og uttrykkes på TV utformes i de etablertes interesse . Opposisjonen holdes nede . Den slipper ikke til. De mektiges makt og maktutøvelse søkes av de etablerte holdt hemmelig. Det går for det meste helt greit for de eier jo pressa, TV-stasjonene og radiostasjonene osv. Derfor blir for eksempel ikke møter i Bilderberg gruppa referert. Maktelitens møter og tiltak er ”ikke-tema”, også i Norge. I USA er det bare 1 av 5000 som har hørt om Bilderbergerne. Og enda færre hva maktelitens sentrale organisasjoner heter . USAs folk vet faktisk ikke hvem som styrer! De tror de lever i et borgelig demokrati, men de styres av et fåmannsvelde, et oligarki. Makteliten kaller det demokrati, men det er bare et skinn, et skinn-demokrati. Å finne ut av realitetene er ikke umulig, men det krever aktivt arbeid. Men for de som har forstått er det en ganske uoverkommelige barriere å drive folkeopplysning på området. Derfor er Rothkopfs bok nyttig selv om den ikke er vitenskapelig, men mest en personlig berettelse.

Men noen bøker av vitenskapelig verdi kommer dog ut. Her vil jeg trekke fram Domhoff, som er professor ved University of California. Han har gjort presise analyser av maktforholdene i USA. Hans første bok Who Rules America. Boka kom i 1972. Han har etter hvert skrevet en rekke bøker om USAs maktelite.

I boka til stifteren av ATTAC, Ignacio Ramonet, beskrives ganske treffende både hvordan verden styres og konsekvensene. Boka heter Wars in The 21st Century (2004). New Threats. New Fears.
Ramonet går inn for parola «ANTI-GLOBALISERING»

ATTAC/ Ramonet har en langt bedre utenrikspolitikk og forståelse av GEOPOLITIKK enn det som kommer til uttrykk i SVs og Aps programmer og som kommer særlig til uttrykk i SVs og Aps politikk på Stortinget og i regjeringa. Dette til tross for at ATTAC ikke er noen sosialistsk organisasjon, som SV i alle fall var ment å være.

ANTI-GLOBALISERING som programpunkt og parole setter presis fingeren på hva makteliten ønsker å gjennomføre og på hvor kampen står.

En annen bra bok som er utgitt av ATTAC Norge heter Økonomisk Apartheid – ny-liberalismens verdensorden (2006). Her vil jeg nok særlig trekke fram Tore Linne Eriksens kapittel: Globalt økonomisk Apartheid – ti spørsmål om globalisering.

Ei bok som spesielt handler om Bilderberger gruppa er Daniel Estulin : The true story of The Bilderberg Group (2007). Her finner man deltagerlister , dokumenter fra møtene og analyser av gruppas mål og metoder.

La meg bare her kort minne om hva globaliseringprosjektet går ut på.
De vil ha en verden basert på de fire frihetene vi kjenner fra EU, altså:

• fri kapitalbevegelse
• fri etableringsrett
• fri bevegelse av arbeidskraft
• tollfordeler

Det dreier seg om ”det store verdensmarkedet”. Og her skal makteliten styre! I sine bestrebelser kan det se ut som om Russland og Kina kanskje skulle falle utenfor eller opponere. Men det gjør de grunnleggende sett ikke. Men de har sine spesielle interesser, som de fremmer blant annet i WTO, Verdens handels organisasjon. Her har Russland søkt om medlemskap og er derfor tydelig innstilt på å innordne seg.
Disse motsetningene faller inn under typen: motsetninger mellom ulike kapitalgrupperinger. Dette er motsetninger som ofte har ført til krig, som klare eksempler har vi 1. verdenskrig og 2. verdenskrig. Spesielt tydelig var årsaken til den 1. Verdenskrig. Det forfallende brittiske samfunnet og imperiet ble forsøkt frarøvet sine kolonier og sine privilegier av tyskerne. Det samme gjentok seg under den 2. verdenskrig . Hitler hadde den tyske storkapitalen bak seg. Han var deres utøvende representant og leder. Det spesielle nå var at krigen ble en kamp mellom de borgelige diktaturene i Tyskland, Italia og Japan  av de borgelige ”demokratiene”. Kapitalismen har i prinsippet to statsformer, det borgelige demokratiet og diktaturet. Det nazistiske og fasistiske maktapparatene er borgerskapets diktatoriske former.
Hvilken betegnelse skinn-demokratiet i det oligarkiske USA fortjener skal jeg ikke drøfte her. Men vår egen fredsforsker Johan Galtung sier facitoid.

Nå, i våre dager er det igjen store spenninger mellom kapitalgrupperingene. USA holder på å miste sin fremtredende stilling. En stilling USA har hatt siden 2. verdenskrig. USAs superborgerskap hatt en ganske suveren plass både i USA og nesten vært ”eneherskere” på kloden, dog med Sovjet som kraftig opponent. Dette fordi både japansk, tysk, italiensk borgerskap var slått og uhyre svekket (men ikke borte) og britene og nederlenderne så svake at USA enkelt kunne overta deres kolonier etter krigen. Dette ble i detalj planlagt i 1941-42 av makteliten i CFR, som er makteliten i USA sin sentrale organisasjon. Så, etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, har USAs superborgerskap rådd grunnen nesten uimotsagt.

Planene om The Grand Area, som USAs nye store dominansområde ble kalt under krigen, ble planlagt under krigens første år. Uttrykket ”USAs interesse” ble også skapt da. Nå er The Grand Area etablert og prosjektet under videre utvikling under navnet Globalisering og som ytterste mål «The New World Order».

For maktelitens globaliseringsprosjekt fremstår nasjonalstaten som en hindring, som de derfor vil eliminere. Det hardeste trykket har vi hatt og har mot utviklingsland. Her vil makteliten presse seg inn med sine stor-bedrifter, med sin eksport og skaffe billig arbeidskraft både til sine selskaper i U-landene og til sine virksomheter i andre land. Og u-landene gjøres til råvareleverandører og kjøpere av i-landenes produkter.
Den norske makteliten står også kraftig på langs disse linjene.
Når jeg bruker betegnelsen ”den norske makteliten” tenker jeg både på borgerskapet og på deres allierte og mange hjelpere. De allierte og hjelperne står stort sett fram som tilretteleggere for borgerskapet.
Disse allierte og hjelpere finner vi i mange av partiene og i en lang rekke organisasjoner. Gunstige organisasjoner får gjerne statsstøtte. Kriteriet er enkelt: Støtter de Globaliseringen eller norske kapitalister i spesifikke områder? Støtter de innvandringen, støtter de Norges rolle i NATO, underordner de seg USAs lederskap, er de for eller mot USAs ”verdensdominans og verdensmarked på de sterkes betingelser”?

Spesielle områder kan for eksempel typisk være tilrettelegging av infrastruktur. Her har Stoltenberg vært effektiv og nedlagt sykehus, skoler (230 skoler siden 2005), tilrettelagt for rikelig import av billig arbeidskraft , hindret bruken av statskassa til jernbaneutbygging , svekking av velfredsstaten osv. Jeg trekker fra Jens Stoltenberg fordi han er knyttet til verdens maktelite. Han er en Bilderberger, i likhet med John G. Bernander i NHO, Kristin Clemet i Civita, Svein Gjerdrem i Norges Bank, Eivind Reiten i Norsk Hydro, Siv Jensen i FRP, Gro Harlem Brundtland tidligere AP-leder og statsminister, Jan Petersen i Høyre og mange flere.
I Sverige har vi Carl Bildt, i EU Angela Merkel og Barroso, i England George Brown, Tony Blair og Camron, osv. Generalsekretærer i NATO har vært en lang rekke Bilderbergere. Så man kan sin at både EU og Nato er ledet av Bilderbergerne.

Makteliten har jo opprette WTO, IMF og Verdensbanken så der har de selvsagt sine folk. Ut fra den globale maktsituasjonen har de ganske gode muligheter til å misbruke FN. Så det gjør de.
Initiativet til å skape FN ble tatt av CFR som også skreiv det første utkastet til Charter.
CFR hadde analysert hva som var i deres interesse, et globalt verdensmarked dominert av deres kapital og deres makt. For å få til dette så at de trengte en ”verdensbank” og et fond. Så de etablerte Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), og fikk etablert et FN som de kunne kontrollere. Menneskerettighetene ble også lagd av dette superborgerskapet. Dets funksjon i deres system er å lette bevegelsen av arbeidskraft , nedbrytningen av nasjonalstatene og fremme den amerikanske konsument kulturen.

KORT RESYMÉ AV MAKTELITEN

Dens hovedsete er i CFR, Counsil on Foreign Relations, i USA. Den har ca vel mellom 4000 og 6000 medlemmer. Disse eier det meste i USA.

Av presidenter i USA etter 2. verdenskrig er over 80 % medlem av CFR. Noen er både med i CFR, Bilderberg gruppa eller the Trilaterale Commission, TC.
CFR har egne utredningsstaber og samarbeider med presidenten, men kan også overstyre hvis presidenten skulle være inne på spor de ikke er enige i.

Bilderberg gruppa ble dannet under et møte på Hotel Bilderberg i Holland på initiativ av CFR ved David Rochefeller, i 1954. De møtes årlig på luksushoteller rundt om i Europa. I 1982 var det møte i Sandefjord. Møtene er hemmelige, men ting har sivet ut eller vært direkte avslørt.

Den trilaterale komiteen (TC) ble også initiert av Rockefeller, men med assistanse av hans ivrige våpendrager Henry Kissinger i 1973.
Mens Bilderberger gruppa primært ble etablert for å styrke CFR kontakt med Europas rike og ønske om å influere og styre europeisk politikk, er TC en tilsvarende organisasjon med nedslagsfelt i Østens stater. Men her skal også europeiske og amerikanske representanter møte.

München -konferansen om sikkerhetspolitikk ble startet 1962. Fra 1999 var det også med representanter for Øst-Europa og Asia.
Sentralt her er utviklinga av NATO og øst-politikken (ekspensjon østover, Afghanistan osv).

Hva koker så dette ned til når det gjelder hva vi skal gjøre?

For det første må vi legge til grunn arbeiderklassens og folkets interesser.
Jeg skriv i min artikkel i Klassekampen 4. mars i år følgende om hva som ikke var i folkets interesse:

”Sosialistisk politikk er ikke vanskelig. Den har som sitt grunnlag arbeiderklassens og folkets interesser. La oss ta noen eksempler på hva som ikke er i deres interesse:
– Å delta i imperialistiske kriger slik USA gjør i Irak og i Afghanistan, og gjorde ved angrepet på Jugoslavia.
– Å legge til rette for verdens maktelite som vil skape et globalisert verdensmarked basert på de fire frihetene vi kjenner fra EU.
– At Norge underkaster seg Nato, som har blitt et internasjonalt imperialistisk redskap med selverklært rett til forskuddsangrep og bruk av atomvåpen.
– At borgerskapet med allierte gjennomfører den enorme arbeidskraftsinnvandringen som bare på de siste ti år er på mye over en halv million og nå totalt utgjør om lag en million.

Hvordan stiller ledelsen i SV og AP seg til disse sentrale punktene? De har dessverre ikke gått imot disse viktige politiske sakene, og det er mye av grunnen til at partiet mister folkets tillit.

Vi må først og fremt forsvare verdens folk og nasjoner mot maktelitens angrep. Vi må hindre at de mega-rike får realisert sine mål og får realisert sitt diktatur og facitoide regime verden over. Deres prosjekt vil sentralisere deres makt, eliminere nasjonalstatene og nasjonale kultur . Det som fins av borgelig demokrati vil også etter hvert bli en saga blott. Denne politikken rammer også den mindre kapitalen. Men først og fremst blir verdens folk omgjort til en «fri» bevegelig arbeiderklasse som må flytte dit de mektige ønsker å etablere sine fabrikker. Og de mektige har som mål å etablere en Verdensregjering under sin ledelse.

Alt dette åpner for en bred allianse hvor hovedparola trolig godt kan være nettopp Forsvar verdens folk og nasjoner mot maktelitens angrep. Her kan man tenke seg at både U-land og mindre nasjonalstater med fordel kan slutte seg til. Dette er ikke noen revolusjonær politikk, men anti-imperialistisk og defensiv. Den bør også ha en klar brodd mot  bevilgninger av våre skattepenger til våpenindustri , da særlig offensive våpen og bevilgninger til militære framstøt som angrepene på Irak og Afghanistan med etterfølgende okkupasjoner.

Vi bør opplagt gå inn for at Norge deltar på riktig side i denne globale kampen!

PROGRAMPUNKTER

Jeg vil derfor foreslå at følgende programpunkter innarbeides i partiprogrammer:

1. Anti-globalisering. Dette er maktelitens hovedprosjekt som etter hvert skal lede til en verdensregjering de skal styre og en ny verdensorden (NWO). Prosjektet har ofte blitt kalt økonomisk GLOBALISERING, så dette er det vesentligste prosjektet som må bekjempes.

2. Avsløring av Bilderbergerne i Norge. Og da særlig deres representanter i AP, som Jens Stoltenberg og assosierte som Støre osv. Ingen bilderbergere bør ha offentlige stillinger. De er illojale mot eget land fordi de tjener andres interesser.

4 Kamp mot Aps høyrefløy med Stoltenberg i spissen. At Gro Harlem Brundtland , Thorvald Stoltenberg , Jens Stoltenberg mf har klart å skaffe seg sentrale posisjoner innen Arbeiderpartiet er meget skadelig. Deres tilknytning til Verdens Maktelite (CFR, Bilderberg, TC mv) har de skjult og ved svikefull fremferd fått fotfeste i partiet.

5. Forsvar av folkets interesser
– Forsvar det som er igjen av norsk sjølråderett. Nei til EU og Globalisering.
– Kamp mot de som ivrigst kjemper for EU-medlemskap og Globalisering: Jens Stoltenberg og Aps høyrefløy, Bilderbergerne generelt, men da med fokus på Jens Stoltenberg, NHOs Bernander, Civitas Kristin Clemet og FRPs Siv Jensen og Svein Gjerdrem i Norges Bank. Bilderbergere må ikke inneha offentlige stillinger.
– stoppe nedlegginga av sykehus
– stoppe nedlegginga av skoler –
– gi kystbefolkninga RETT til fisken langs kysten
– Norge ut av Afghanistan. Kreve at regjeringen følger opp sitt programpunkt om ny vurdering av norsk tilbaketrekning. Her opereres det UTEN frist.

6. Norge ut av NATO og nei til  bevilgninger av våre skattepenger til våpenindustri, da særlig offensive våpen og bevilgninger til militære framstøt som angrepene på Irak og Afghanistan med etterfølgende okkupasjoner. Det norske militærvesenet tilpassning til det imperialistiske Nato må opphøre og tilbakedannes til et FORSVAR av det norske folkets interesser som innen fiskeri, naturressurser og ikke minst i opposisjon til all imperialisme.

7. Miljø og klima . Makteliten prøver å ta ledelsen også på disse områdene. Men de er ikke trua og viser heller ingen omsorg for verdens folk og nasjoner. Her må folket og da særlig arbeiderklassen, ta ledelsen om vi skal få de nødvendige og ønskelige resultater.

7. Legge opp ei ny og progressiv HOVEDLINJE som bygger på internasjonal solidaritet og som retter seg mot all imperialisme. Det vis har sett av endringer i Sør-America er løfterikt. Her har de fleste land frigjort seg fra USAs klamme grep og begynt å utvikle eget samarbeid både på det politiske og økonomiske området.

Hva kan du gjøre? Jo, ta opp disse synspunktene i din fagforening, ditt parti/partilag og frem forslag til uttalelser. Hvis du er klar på at du vil kjempe mot bilderbergerne kan du gå inn på bloggen http://antibb.ning.com/ og bli medlem av PROSJEKT ANTI-BILDERBERG. På denne bloggen legges det stadig ut nytt stoff og der diskuteres det livlig. En egen nettside er nå under utvikling.

EKSEMPLER PÅ PROGRESSIVE POLITIKK

Noen eksempler på progressive politikk på disse områdene begynner å dukke opp. Se følgende vedlegg.

Uttalelse om ANTI-GLOBALISERING vedtatt av Oslo SV s årsmøte 2009 med 102 mot 2 stemmer.

– Forslag til Uttalelse fra Helge Ramstad: USA – Verdensfreden og Obama USA – FORTSATT DEN STØRSTE TRUSSELEN MOT VERDENSFREDEN på Oslo SVs årsmøte 2010. Nedstemt.